11 er et perfekt symmetrisk tall, som en port som står høyt og innbydende. I kontrast er november ofte kald, regnfull og mørk. På slike dystre regnværsdager samles venner og familiemedlemmer hjemme for å spille kort eller prate. Et av mine favorittemner er spøkelser og overnaturlige fenomener. Historier om avdøde slektninger som dukker opp i drømmer for å gi tilfeldige råd, eller lykkebringere som hjelper til i uheldige situasjoner, er ganske vanlige. Ofte møter man en eldre person på veien, småprater, og får råd om å ikke gå ombord på en bestemt buss, ikke besøke et bestemt sted, eller å reise hjem umiddelbart uten noen konkrete grunner. Hvis rådet følges, kan man kanskje unngå ulykker eller komme hjem i tide for å forhindre en brann eller redde en familiemedlem…
Jeg liker slike sammenkomster på regnfulle dager. Jeg elsker mønstrene på spillkort like mye som ideen om å møte en “lykkebringer,” selv om jeg aldri har hatt en slik opplevelse. Så for denne historien om nr. 11, vil jeg dele en fortelling om mitt favorittkort.
Tenk deg at du er barn igjen, løper hjemover en kald, regnfull ettermiddag på en tom gate, når plutselig noen som ligner en joker blokkerer veien din. Han spør: “Hvis du kunne ha en spesiell evne, hva ville du valgt?” Hvis svaret ditt morer ham, får du noe i gave; hvis ikke, sluker han deg.
Bare barn møter jokeren. Mange barn gir vage svar: magiske krefter, eller evnen til å fly, bare for å bli hypnotisert av jokerens smil og deretter slukt hel av en gapende munn som dukker opp fra magen hans. Noen svar gleder ham, og barnet får en unik evne. Men vær advart, jokeren finner alltid en måte å lure deg på etter at ønsket er oppfylt. Han elsker å se et liv falle fra hverandre på grunn av den nyvunne kraften. Til slutt, når man angrer eller blir lei, sluker han deg likevel. Demonen vinner alltid, uansett hvilket ønske det er.
En dag mottok jokeren dette svaret fra en liten jente: “Jeg vil skape verdener, utallige verdener uten ende.”
De malte leppene hans smilte. “Ønsket ditt skal gå i oppfyllelse.”
Så ble hun en drømmegudinne, en som forvandler de villeste tankene til drømmer. Hun levde i hundretusenvis av år, vandret fra en drøm til en annen. I mellomtiden ble jokeren, nå en skygge, drevet til å følge etter henne fra drøm til drøm, aldri lei av jakten.
Så, på en regnfull novemberdag, forestill deg noe virkelig spennende; når du sovner, kan en drømmegudinne dukke opp, synge trylleformularet “ny verden” og ta deg med til ditt eget rike. På denne måten forblir demonjokeren fanget for alltid i de endeløse historiene fra drømmenes rike, som Scheherazade, og dukker aldri opp igjen på gatene på en dyster regnværsdag.
Pingback: Blekk og Andre Historier - silesse.net